21. februar 2015

Vår i vente

For et par måneder siden opprettet jeg Instagram-konto knyttet til bloggen min. Instagram-feeden min er full av strikkere som produserer lekre gevanter i et forrykende tempo og en Instagram-hit i det siste har vært islenderen Frost, som har vært vist i de fineste fargekombinasjoner. Fristende! Etter vottestrikk og ferdigstilling av cardigan til meg selv, var jeg sugen på et prosjekt som kunne avstedkomme raskt resultat og hvor jeg fikk utløp for litt eksperimentering med farger. Noe skal man også ta seg til når man er hjemme med barn som finner det for godt å være syke på skift i ukevis og man ikke kan vie hele dagen til vobbing. Siden jeg har en bokhylle fulle av strikkebøker og ipad-biblioteket spekket med mønsterfiler, syntes jeg det var på sin plass å bruke noe av det jeg allerede eier. I boka Klassisk barnestrikk av Tove Fevang som står i bokhylla mi, er det en rundfelt genser som heter Trollstigen som så ut til å passe fint til garnet jeg hadde for hånden. Mønsteret er også trykt opp i Sandnesgarns hefte Tema 34 Norske ikoner



Garnlageret mitt har en liten beholdning av Pickles Extra Fine Merino. Det meste er enkeltnøster i ulike farger som har blitt til overs etter andre prosjekter, men innimellom restene var det også fire flaskegrønne nøster som lå og ventet på et passende prosjekt. Perfekt utgangspunkt for en kløfri genser til han som fyller seks år i slutten av måneden! Poden har ei bok hvor han skriver alt han ønsker seg til jul og bursdager, og tro det eller ei, men innimellom sidene med "riderdragt" "pleimodrage" "spøkelselego" og "kaptæn sabeltan dragt" er ikke strikkagenser nevnt en gang. Denne genseren har han dermed fått tredd over hodet helt utenom bursdagen. Jeg vil ingen av oss så vondt at jeg ødelegger 6-årsdagen med hjemmestrikka ullklær i stedet for "tyranadanasøurus"...



Etter hvert som prosjektet skred frem, begynte jeg å ane uråd. Det kunne umulig være nok garn av bunnfargen til å komme i mål? For å stille min egen nysgjerrighet fortsatte jeg ufortrødent til det var slutt på grønt garn, ca fire cm fra halsringingen. Fargegjengivelsen på bildet av det opprinnelige mønsteret bærer preg av at jeg har fotografert med mobilkamera i dunkelt kveldslys, men man får et inntrykk av mønsteret likevel. Det hører med til historien at jeg underveis hadde konstatert at jeg hadde strammet trådene i overkant mye på baksiden i de partiene hvor det strikkes med tre farger, så jeg hadde uansett konkludert med at jeg måtte rekke opp et stykke nedover. En liten økt med skisseblokk og fargestifter, og plan for å ro genseren i land uten å måtte supplere med mer flaskegrønt garn var klar. Jeg har holdt meg til mønsterbordene i Trollstigen, men har fylt ut  noen av de bunnfargede feltene med mønsterfarge. Resultatet minner litt om mønsterborden i islenderen Loki


I mønsteret til Trollstigen oppgis Sandes Smart som garnvalg. Det er en del tykkere enn Pickles Merino, og jeg har dermed fått en tynnere og smalere modell. Denne passer fint under barnehagedressen uten å være for klumpete, og garnet er samtidig såpass tykt at plagget vokser raskt på pinnene. Opprinnelig er det en litt underlig løsning på avrunding til hals i dette mønsteret, hvor man fra øverste mønsterbord strikker frem og tilbake samtidig som man setter av masker i enden av hver pinne. Resultatet blir høyere nakke, (bra!) - og mønsterbord som får en brei glipe midt foran (what?). Ikke det mest vellykka designgrepet, spør du meg. Jeg la heller til noen forkorta rader i nakken for å få den litt høyere bak, og samtidig lot jeg være å strikke høy hals. 



Resultatet, til slutt, ble en vårlig grønn genser med innslag av turkis og syrlig gult. Attpåtil godkjent av mottakeren: Nailed it!


Mønster: Trollstigen fra Sandnes garn
Garn: Pickles Extra Fine Merino - fire nøster hovedfarge, ca ett nøste hvitt, og noen meter av de andre mønsterfargene. Totalt 260 gram garn til (en smal) størrelse 6 år.
Pinner: 3 og 3,5 mm
Min vri: Lavere halsringing og forkorta rader i nakken, samt litt endringer i fargevariasjonen i mønsterborden.

9. februar 2015

Vinterbryllup


I helga har jeg vært i bryllup ved nordlige breddegrader, og rykende ferske bryllupsvotter er overrakt de nygifte. Siste tommel ble strikket på flyet nordover, og fotografering er gjort på selveste bryllupsdagen, like før Ole (stormen altså) meldte sin ankomst. Vel er jeg tidsoptimist, men ikke verre enn at jeg stort sett lander på begge beina.


At gjestene strikker bryllupsvotter til brudeparet, er strengt tatt en avstikker fra Selbu-tradisjonen hvor bruden skulle strikke til brudgommen, svigerfar og svogere (puh!) og de kvinnelige gjestene brakte med seg hver sitt vottepar til selskabets herrer som skulle henge på stas under bryllupsfesten før bruden skulle dele ut vottene. Da gjalt det å ha tunga beint i munnen, slik at herrene som var gift fikk med seg vottene strikket av egen viv. Noe annet skulle tatt seg ut! Nå har jeg vært i bryllup i Balsfjorden, langt unna Selbu og fordums tradisjoner. Men når man først skal strikke bryllupsvotter, er det greit at gaven distribueres i familie hvor håndverkstradisjoner står høyt i kurs. Brudens far driver blant annet med fiolinmaking, litt sånn på si, og bruremarsjen ble spilt av brudens søster på en av fiolinene fra min onkels verksted. Stas! Jeg må også anbefale å ta en titt på nettsidene til den ene tanten min som er en av få her til lands med svennebrev i håndveverfaget og som driver Atelier Stellaria i Tromsø hvor hun blant annet lager tepper, skjerf og løpere.



Vottene til brudgommen er etter oppskrift fra Terri Sheas bok Selbuvotten, med brudeparets initialer og årstall for bryllupet. Ettersom jeg hadde valgt Vinterrose som brudens votter, ønsket jeg en brudgomsvott som ikke var alt for grafisk eksplisitt. Det finnes flere veldig fine Selbu-mønstre som kunne svare til det ønsket, men de mest intrikate mønstrene skal samtidig strikkes på pinne 2 mm, og der melder jeg pass. Disse vottene er strikket i sin helhet på 2,5 mm pinner.



Bruden har også fått initialer og årstall i sine votter, på innsiden av tomlene.



Noe av grunnen til at jeg i løpet av dette prosjektet har fått mønsterstrikk på tynne pinner ganske godt under huden, er noe så banalt som nye pinner. Ved et besøk i den lokale garnbutikken hadde det akkurat kommet inne en ny forsyning med Knit Pro Cubics strømpepinner i 15 cm lengde. Tresorten i disse er så hard at de ikke bøyes eller knekker selv om de er så tynne som 2,5 mm, og jeg synes disse er langt å foretrekke framfor metallpinner. Anbefales! 

Men - selv om jeg etter hvert har fått smaken for vottestrikk, blir det godt å gå over til prosjekter som er hakket mindre konsentrasjonskrevende etter dette... 

Mønster: Vinterrose av Wenche Roald og Vott med "rosemåla" blome fra Terri Sheas Selbuvotten
Garn: PT2 og Hifa Ask, ca 50 g  av hver farge til hvert vottepar
Pinner: 2,5 mm